Loading ...
Sorry, an error occurred while loading the content.
 

Re: [norse_course] Hrafnkel 126 -151/Sarah

Expand Messages
  • Sarah Bowen
    Thanks very much for your input here Alan. I can see now where I ve missed a few important details in the grammar. Also, I think I shall have to start using
    Message 1 of 9 , Dec 31, 2003
      Thanks very much for your input here Alan.  I can see now where I've missed a few important details in the grammar.  Also, I think I shall have to start using Zoega, rather than just relying on Gordon's glossary.
       
      Happy New Year!
      Sarah.
      ----- Original Message -----
      Sent: Wednesday, December 31, 2003 5:52 AM
      Subject: RE: [norse_course] Hrafnkel 126 -151/Sarah

      Sarah / Jed

       

      My comments, for what they´re worth:

       

      Line 130: While not diasagreeing with your translations, I would be interested in getting confirmation of the grammatical construction of this sentence. My reading of it is:

       

      To Einarr that came to mind, that for him it would (be) time (to go) home

       

      With “be” and “to go” being understood.

       

      Line 135: Personally, my inclination would be that trying to distinguish between a week and “nearly” a week in this context is being a little too cute, and I would suggest that it be simply translated as:

       

      those same ones (sg) which he had lost a week before,

       

      Line 140: Zoega also gives “taka á rás” as  “to take to running, to run away, to run off, to take to one´s heels.” I guess mikill simply intensifies the speed with which Freyfaxi takes off. Thus:

       

      Then, he runs off at great speed down along the roads.

       

      Other comments on your translation interspersed below:

       

      -----Original Message-----
      From: Sarah Bowen [mailto:sarahbowen@...]
      Sent:
      Sunday, 28 December 2003 2:45 AM
      To: norse_course@yahoogroups.com
      Subject: [norse_course] Hrafnkel 126 -151/Sarah

       

      At last, a bit of piece and quiet to look at Hrafnkel!  I have a couple of queries... maybe someone could help me with these.

       

      1/ l. 130 mundi mál heim - how do you translate "mál" or do

          you just leave it out?

       

      2/ l.135 áðr viku - time expressions are invariably tricky

          because they tend to be quite idiosyncratic in each

          language.  Is this "previous week" or "earlier in the

          week"?

       

      3/ l.140 á mikilli rás - not sure I´ve got this quite right.. the

          notion of "hurrying" seems rather too human to be applied

          to an animal!!  What do others think?

       

      Here goes...

       

       

      Hann spurði alla sauðarmenn at seljum,

      He asked all the shepherds at the shieling

       

                  (Note: seljum is dat pl. I interpreted this to mean that the other shepherds were working from other shielings, not the same one as Einarr.)

       

      ef nskkur hefði sét þetta fé, ok kvazk engi sét hafa.

      whether someone had seen the animals, but no-one said they had.

       

      Einarr reið Freyfaxa allt frá eldingu ok til miðs aptans.

      Einar rode Freyfaxi right from dawn til mid-evening.

       

      Hestrinn bar hann skjótt yfir ok víða,

      The horse carried him quickly and far and wide,

       

      því at hestrinn var góðr af sér.

      because he was a willing horse.

       

      Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim

      It occurred to Einar that he should head home

       

      ok reka þat fyrst heim, sem heima var,

      but first round up the ones who were already at the shieling,

       

      þótt hann fyndi hitt eigi.

      even though he couldn´t find the others.

       

      Reið hann þá austr yfir hálsa í Hrafnkelsdal.

      Then he rode eastwards over the ridge in Hrafnkelsdale.

       

                  (Note: hálsa is acc pl so this should be translated as ridges)

       

      En er hann kemr ofan at Grjótteigi,

      But when he came down towards Grotteigi,

       

                  (Note: Grjótteigi is dat sg of Grjótteigr)

       

      heyrir hann sauðarjarm fram með gilinu,

      he heard a bleating coming from the ravine

       

      þangat sem hann hafði fram riðit áðr.

      where he had ridden previously.

       

      Snýr hann þangat til ok sér renna í móti sér þrjá  tigu ásauðar,

      He turned in that direction and saw 30 sheep running towards him,

       

      þat sama sem hann vantat hafði áðr viku,

      the same ones he had been missing earlier in the week,

       

      ok støkkði hann því heim með fénu.

      and he drove them home with the flock.

       

      Hestrinn var vátr allr af sveita, svá at draup ór hverju hári hans,

      The horse was all wet with sweat, so that he dripped from every hair,

       

      var mjsk leirstokkinn ok módr mjsk ákafliga.

      he was covered with mud and was exceptionally tired.

       

      Hann veltisk nskkurum tólf sinnum,

      He rolled over about a dozen times,

       

      ok eptir þat setr hann upp hnegg mikit.

      and after that he got up and neighed a lot.

       

      (Note: ‘hnegg’ (acc sg) is the direct object of ‘setr upp’ and so there is nothing in this clause to indicate that Freyfaxi gets up. Thus, I translate: And after that he lets out a great neigh)

       

      Siðan tekr hann á mikilli rás ofan eptir gstunum.

      Then he ran off in a great hurry down the paths.

       

      Einarr snýr eptir honum ok vill komask fyrir hestinn

      Einar turned towards him and tried to catch up with the horse

       

      ok vildi hsndla hann of foera hann aptr til hrossa,

      and wanted to catch him and bring him back to the mares,

       

      en hann var svá styggr, at Einarr komsk hvergi í nándir honum.

      but he was so shy that Einar didn´t get anywhere near him.

       

      Hestrinn hleypr ofan eptir dalnum ok nemr eigi stað,

      The horse ran back down the valley and didn´t stop

       

      fyrr en hann kemr á Aðalból.

      until he came to The Manor.

       

      Þá sat Hrafnkell yfir borðum.

      Hrafnkel was sitting at the table.

       

                  (Note: ‘borðum’ is dat pl and is, I suspect, idiomatic, ie to sit ‘at table’)

       

      Ok er hestrinn kemr fyrir dyrr, hneggjaði hann þá hátt.

      And when the horse came to the door, he neighed loudly.

       

      Hrafnkell mælti við eina konu, þá sem þjónaði fyrir borðinu,

      Hrafnkel said to a woman, who was serving them at the table,

       

      at hon skyldi fara til duranna, því at hross hneggjaði,

      that she should go to the door because a horse was neighing,

       

      -- ok þótti mér líkt vera gnegg Freyfaxa.

      and it seemed to me to be like Freyfaxi´s neigh.

       

      Hon gengr fram í dyrrnar ok sér Freyfaxa mjsk ókræsiligan.

      She went to the door and saw Freyfaxi was filthy dirty.

       

      Hon sagði Hrafnkeli,

      She said to Hrafnkel,

       

      at Freyfaxi var fyrir durum úti, mjsk óþokkuligr.

      that Freyfaxi was outside the door, very dirty.



      A Norse funny farm, overrun by smart people.

      Homepage: http://www.hi.is/~haukurth/norse/

      To escape from this funny farm try rattling off an e-mail to:

      norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com



      Yahoo! Groups Links

      ·         To visit your group on the web, go to:
      http://groups.yahoo.com/group/norse_course/
       

      ·         To unsubscribe from this group, send an email to:
      norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com
       

      ·         Your use of Yahoo! Groups is subject to the Yahoo! Terms of Service.




      A Norse funny farm, overrun by smart people.

      Homepage: http://www.hi.is/~haukurth/norse/

      To escape from this funny farm try rattling off an e-mail to:

      norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com




      Yahoo! Groups Links


      ---
      Incoming mail is certified Virus Free.
      Checked by AVG anti-virus system (http://www.grisoft.com).
      Version: 6.0.541 / Virus Database: 335 - Release Date: 14/11/2003


      ---
      Outgoing mail is certified Virus Free.
      Checked by AVG anti-virus system (http://www.grisoft.com).
      Version: 6.0.556 / Virus Database: 348 - Release Date: 26/12/2003

    • pdhanssen@aol.com
      Thanks, Sarah. Good luck with your job search. I hope something comes your way soon. I am also out of work - a former Boeing engineer, with a wife and a
      Message 2 of 9 , Jan 7, 2004
        Thanks, Sarah.

        Good luck with your job search.
        I hope something comes your way soon.
        I am also out of work - a former Boeing engineer,
        with a wife and a 3-year-old and a 1-year-old to support.

        Here's a question to the whole group.
        I found a copy of "Hrafnkels Saga Freysgóða" at a Half Price Books store in Tukwila, Washington.
        Frank Stanton Cawley of Harvard University edited the text
        and wrote the introduction and prepared the glossary.
        It was published by Harvard University Press in 1932.
        In the introduction,
        he mentions a translation into an east Norwegian dialect ...

        “Sagaen om Ravnkjell Frøisgode”,
        omsatt fra gammalnorsk ta Helge Refsum,
        Østaglett, V

        Has anyone ever seen this?
        I tried searching the internet using google
        and the best I have I earned is that Østaglett
        may have been a magazine.
        Since Cawley's edition has a 1932 copyright,
        this has to have appeared prior to 1932.

        And here's another question.
        In Grettir's Saga / Grettis Saga Ásmundarson ,
        in chapter 15, there appears this proverb/málshætti :
        "Only a slave takes revenge straight away,
        but only a coward never does."
        "Þræll einn þegar hefnist en argur aldrei."
        Does this quotation appear in other sagas?

        Thanks in advance / takk på forhånd.
        Paul Hansen


        Theis edition was edited with an introduction and glossary

        In a message dated 12/27/2003 10:44:43 AM Eastern Standard Time, sarahbowen@... writes:

        > At last, a bit of piece and quiet to look at Hrafnkel! I have a couple of queries... maybe someone could help me with these.
        >
        > 1/ l. 130 mundi mál heim - how do you translate "mál" or do
        > you just leave it out?
        >
        > 2/ l.135 áðr viku - time expressions are invariably tricky
        > because they tend to be quite idiosyncratic in each
        > language. Is this "previous week" or "earlier in the
        > week"?
        >
        > 3/ l.140 á mikilli rás - not sure I´ve got this quite right.. the
        > notion of "hurrying" seems rather too human to be applied
        > to an animal!! What do others think?
        >
        > Here goes...
        >
        >
        > Hann spurði alla sauðarmenn at seljum,
        > He asked all the shepherds at the shieling
        >
        > ef nskkur hefði sét þetta fé, ok kvazk engi sét hafa.
        > whether someone had seen the animals, but no-one said they had.
        >
        > Einarr reið Freyfaxa allt frá eldingu ok til miðs aptans.
        > Einar rode Freyfaxi right from dawn til mid-evening.
        >
        > Hestrinn bar hann skjótt yfir ok víða,
        > The horse carried him quickly and far and wide,
        >
        > því at hestrinn var góðr af sér.
        > because he was a willing horse.
        >
        > Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim
        > It occurred to Einar that he should head home
        >
        > ok reka þat fyrst heim, sem heima var,
        > but first round up the ones who were already at the shieling,
        >
        > þótt hann fyndi hitt eigi.
        > even though he couldn´t find the others.
        >
        > Reið hann þá austr yfir hálsa í Hrafnkelsdal.
        > Then he rode eastwards over the ridge in Hrafnkelsdale.
        >
        > En er hann kemr ofan at Grjótteigi,
        > But when he came down towards Grotteigi,
        >
        > heyrir hann sauðarjarm fram með gilinu,
        > he heard a bleating coming from the ravine
        >
        > þangat sem hann hafði fram riðit áðr.
        > where he had ridden previously.
        >
        > Snýr hann þangat til ok sér renna í móti sér þrjá tigu ásauðar,
        > He turned in that direction and saw 30 sheep running towards him,
        >
        > þat sama sem hann vantat hafði áðr viku,
        > the same ones he had been missing earlier in the week,
        >
        > ok støkkði hann því heim með fénu.
        > and he drove them home with the flock.
        >
        > Hestrinn var vátr allr af sveita, svá at draup ór hverju hári hans,
        > The horse was all wet with sweat, so that he dripped from every hair,
        >
        > var mjsk leirstokkinn ok módr mjsk ákafliga.
        > he was covered with mud and was exceptionally tired.
        >
        > Hann veltisk nskkurum tólf sinnum,
        > He rolled over about a dozen times,
        >
        > ok eptir þat setr hann upp hnegg mikit.
        > and after that he got up and neighed a lot.
        >
        > Siðan tekr hann á mikilli rás ofan eptir gstunum.
        > Then he ran off in a great hurry down the paths.
        >
        > Einarr snýr eptir honum ok vill komask fyrir hestinn
        > Einar turned towards him and tried to catch up with the horse
        >
        > ok vildi hsndla hann of foera hann aptr til hrossa,
        > and wanted to catch him and bring him back to the mares,
        >
        > en hann var svá styggr, at Einarr komsk hvergi í nándir honum.
        > but he was so shy that Einar didn´t get anywhere near him.
        >
        > Hestrinn hleypr ofan eptir dalnum ok nemr eigi stað,
        > The horse ran back down the valley and didn´t stop
        >
        > fyrr en hann kemr á Aðalból.
        > until he came to The Manor.
        >
        > Þá sat Hrafnkell yfir borðum.
        > Hrafnkel was sitting at the table.
        >
        > Ok er hestrinn kemr fyrir dyrr, hneggjaði hann þá hátt.
        > And when the horse came to the door, he neighed loudly.
        >
        > Hrafnkell mælti við eina konu, þá sem þjónaði fyrir borðinu,
        > Hrafnkel said to a woman, who was serving them at the table,
        >
        > at hon skyldi fara til duranna, því at hross hneggjaði,
        > that she should go to the door because a horse was neighing,
        >
        > -- ok þótti mér líkt vera gnegg Freyfaxa.
        > and it seemed to me to be like Freyfaxi´s neigh.
        >
        > Hon gengr fram í dyrrnar ok sér Freyfaxa mjsk ókræsiligan.
        > She went to the door and saw Freyfaxi was filthy dirty.
        >
        > Hon sagði Hrafnkeli,
        > She said to Hrafnkel,
        >
        > at Freyfaxi var fyrir durum úti, mjsk óþokkuligr.
        > that Freyfaxi was outside the door, very dirty.
        >
        >
        > A Norse funny farm, overrun by smart people.
        >
        > Homepage: http://www.hi.is/~haukurth/norse/
        >
        > To escape from this funny farm try rattling off an e-mail to:
        >
        > norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com
        >
        >
        >
        >
        > Yahoo! Groups Links
        >
        > To visit your group on the web, go to:
        > http://groups.yahoo.com/group/norse_course/
        >
        > To unsubscribe from this group, send an email to:
        > norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com
        >
        > Your use of Yahoo! Groups is subject to the Yahoo! Terms of
        > Service.
      • xigung
        ... store in Tukwila, Washington. ... Hi Paul, I found this on the net in Norway (extract): Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som
        Message 3 of 9 , Jan 13, 2004
          --- In norse_course@yahoogroups.com, pdhanssen@a... wrote:

          > I found a copy of "Hrafnkels Saga Freysgóða" at a Half Price Books
          store in Tukwila, Washington.
          > Frank Stanton Cawley of Harvard University edited the text
          > and wrote the introduction and prepared the glossary.
          > It was published by Harvard University Press in 1932.
          > In the introduction,
          > he mentions a translation into an east Norwegian dialect ...
          >
          > “Sagaen om Ravnkjell Frøisgode”,
          > omsatt fra gammalnorsk ta Helge Refsum,
          > Østaglett, V

          Hi Paul, I found this on the net in Norway (extract):

          Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som vulgære
          avartar av riksmål. Elvind Berggrav hevda derfor at austlandsmålet
          blei klemt mellom to språkpolitiske syn som ikkje gav austlandsken
          rett og rom. Det van dette ØR skulle rå bot på. I argumentasjonen
          knytte ØR seg nært til det målsynet anarkisten Olaus Fjørtoft (sjå
          art. om han) hadde forfekta i 1870-åra, men som da lei nederlag i
          målrørsla. Det er vanlig å kalle den målideologien Fjørtoft stod for,
          for den sosialradikale. ØR er det første organiserte uttrykket for
          denne ideologien i språkstriden: å sette dialektane i fremste rekka.
          Men samtidig såg rørsla også framover til ei løysing av
          språkstriden. Ved å bygge meir og meir på austlandsmåla, kunne ein få
          eit samlande skriftspråk for heile landet. ØR såg det slik at
          Austlandet hadde fått som historisk oppgåve å bygge bru i
          språkstriden, og organisasjonen hadde dermed også eit nasjonalt
          perspektiv på arbeidet, ikkje bare eit regionalt.
          Dei konkrete arbeidsoppgåvene ØR tok på seg, var særlig forsvar av
          dei radikale ("valfrie") formene i 1917-rettsknivinga, men rørsla
          arbeidde og med å få fram abc på bygdemål og med fornorsking av
          stadnamna på Austlandet. ØR gav ut bladet "Østaglett" ein gong i månaden.
          I tiårsbolken 1916 til 1926 forsvarte ØR det verdfulle i
          bygdekulturen på Austlandet, ein kultur som var særlig trua pga. den
          raske industrialiseringa etter 1905. Rørsla kjempa fram ei
          sjølvstendig autlandslinje i kulturpolitikken, ei linje dei trudde
          heile landet med tida skulle kunne slutte opp om. Men ØR hadde mektige
          motstandarar i striden. Konservative målfolk og riksmålsfolk stod
          saman i kampen mot ØR. Dette hadde nok sitt å seie for tilbakegangen
          for rørsla utover i 20-åra. Men også andre faktorar verka inn. Den
          sosiale basisen for ØR var bondeungdommen på Austlandet. Da den
          økonomiske krisa sette inn på bygdene i 20-åra, blei derfor mye av
          grunnlaget for ØR rivi bort. Skulle rørsla ha makta å overvinne
          motgangen, måtte ha alt tidligare ha blitt utvida til også å omfatte
          arbeidarungdommen. Men ei tilnærming til arbeidarane i tettstader og i
          byane var vanskelig å få til, særlig fordi ØR hadde ein mangelfull
          analyse av bymåla. "Byen" blei sedd på som ein einskap språklig sett,
          og det var overklassen sitt bymål som da representerte "byen", ikkje
          språket som arbeidarane snakka.

          > Has anyone ever seen this?
          > I tried searching the internet using google
          > and the best I have I earned is that Østaglett
          > may have been a magazine.
          > Since Cawley's edition has a 1932 copyright,
          > this has to have appeared prior to 1932.
          >
          > And here's another question.
          > In Grettir's Saga / Grettis Saga Ásmundarson ,
          > in chapter 15, there appears this proverb/málshætti :
          > "Only a slave takes revenge straight away,
          > but only a coward never does."
          > "Þræll einn þegar hefnist en argur aldrei."
          > Does this quotation appear in other sagas?
          >
          > Thanks in advance / takk på forhånd.
          > Paul Hansen
          >
        • xigung
          Hi Sarah, I don t have my grammar book with me now, and so I cannot check all the details. However, I did read Jed and Allan s contributions after reading
          Message 4 of 9 , Jan 13, 2004
            Hi Sarah,
            I don't have my grammar book with me now, and so
            I cannot check all the details. However, I did read
            Jed and Allan's contributions after reading your's,
            and they seem to have answered as I was inclined to
            in several instances.

            I do not understand everything, but your translation
            underneath the Icelendic text is really good, and greatly
            facilitates comprehension. That is because your translation
            is very literal.


            --- In norse_course@yahoogroups.com, "Sarah Bowen" <sarahbowen@n...>
            wrote:
            > At last, a bit of piece and quiet to look at Hrafnkel! I have a
            couple of queries... maybe someone could help me with these.
            >
            > 1/ l. 130 mundi mál heim - how do you translate "mál" or do
            > you just leave it out?

            I also thought mál would have to do with time,
            though I must say that I find ON mál a rather difficult
            word. That is because it can have so many different
            meanings. In the legal language, for example, it
            occurs in a variety of meanings, as will be apparent later
            in Hrafnkels saga, as the trials start.

            In today's Norwegian we usually read it as "goal",
            which can be the physical goal in football, or
            an abstract goal, such as "what is your goal in life".
            However, it can also occur in such combinations as
            måltid or rismål, where the first form seems to link
            up with the English "meal". Also German Mahlzeit.
            But it can also mean a meeting, an appointment and
            even a situation + several other meanings.

            Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim
            > It occurred to Einar that he should head home

            Well, it would be more literal to say (perhaps)
            that "it occurred [to him], that to him [the goal] should
            [be] home." ???

            Then one could presumably substitute either 'appointment'
            or 'time' for [the goal] or maybe even 'schedule'. ???

            Less literally maybe like this: "he was due [to be] home".
            ¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨
            Well, I must say that none of this satisfies me 100%.
            Also, there seems to be a kind of necessity of
            inserting the verb 'to be' (vera). But I feel unsure
            of the correctness of this. I have evidently also
            felt a need to use mál as the subject of mundi.
            Heim is then adverb to munu. I see that you have also felt
            a need to insert an extra verb. In your version it
            is 'to head [home]'.

            >
            > 2/ l.135 áðr viku - time expressions are invariably tricky
            > because they tend to be quite idiosyncratic in each
            > language. Is this "previous week" or "earlier in the
            > week"?

            How about 'the other week'?
            That is the first idea that occurs to me, because
            aðr has a sound that is very similar to English
            'other'. Hence 'last week'.

            This is of course not quite correct, because aðr is not
            a form of 'annarr' (the adjective), but is the adverb.
            It must then be adverb to 'vantat', hence the meaning
            ought to be "the sheep missed/lost earlier" [in the week].

            That would then be because aðr is synonymous with fyrr
            (also adverb) = earlier.

            > 3/ l.140 á mikilli rás - not sure I´ve got this quite right.. the
            > notion of "hurrying" seems rather too human to be applied
            > to an animal!! What do others think?
            >
            > Here goes...
            >
            >
            > Hann spurði alla sauðarmenn at seljum,
            > He asked all the shepherds at the shieling
            >
            > ef nskkur hefði sét þetta fé, ok kvazk engi sét hafa.
            > whether someone had seen the animals, but no-one said they had.
            >
            > Einarr reið Freyfaxa allt frá eldingu ok til miðs aptans.
            > Einar rode Freyfaxi right from dawn til mid-evening.
            >
            > Hestrinn bar hann skjótt yfir ok víða,
            > The horse carried him quickly and far and wide,
            >
            > því at hestrinn var góðr af sér.
            > because he was a willing horse.
            >
            > Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim
            > It occurred to Einar that he should head home
            >
            > ok reka þat fyrst heim, sem heima var,
            > but first round up the ones who were already at the shieling,
            >
            > þótt hann fyndi hitt eigi.
            > even though he couldn´t find the others.
            >
            > Reið hann þá austr yfir hálsa í Hrafnkelsdal.
            > Then he rode eastwards over the ridge in Hrafnkelsdale.
            >
            > En er hann kemr ofan at Grjótteigi,
            > But when he came down towards Grotteigi,

            How about "as he descends to Grjotteigi"?

            > heyrir hann sauðarjarm fram með gilinu,
            > he heard a bleating coming from the ravine
            >
            > þangat sem hann hafði fram riðit áðr.
            > where he had ridden previously.

            The adverb áðr again. Here adverb to riðit.


            > Snýr hann þangat til ok sér renna í móti sér þrjá tigu ásauðar,
            > He turned in that direction and saw 30 sheep running towards him,
            >
            > þat sama sem hann vantat hafði áðr viku,
            > the same ones he had been missing earlier in the week,
            >
            > ok støkkði hann því heim með fénu.
            > and he drove them home with the flock.
            >
            > Hestrinn var vátr allr af sveita, svá at draup ór hverju hári hans,
            > The horse was all wet with sweat, so that he dripped from every hair,
            >
            > var mjsk leirstokkinn ok módr mjsk ákafliga.
            > he was covered with mud and was exceptionally tired.
            >
            > Hann veltisk nskkurum tólf sinnum,
            > He rolled over about a dozen times,
            >
            > ok eptir þat setr hann upp hnegg mikit.
            > and after that he got up and neighed a lot.

            Hnegg would here be a noun, but you have rendered is as
            a verb. The meaning is the same, though.
            Strange that you have the form hnegg here, since it isn't
            an entry in any of the dictionaries (Zoega for example)
            The correct ON form is gneggr (m.).
            The sound a horse makes. (A whinny perhaps?)


            >
            > Siðan tekr hann á mikilli rás ofan eptir gstunum.
            > Then he ran off in a great hurry down the paths.
            >
            > Einarr snýr eptir honum ok vill komask fyrir hestinn
            > Einar turned towards him and tried to catch up with the horse
            >
            > ok vildi hsndla hann of foera hann aptr til hrossa,
            > and wanted to catch him and bring him back to the mares,
            >
            > en hann var svá styggr, at Einarr komsk hvergi í nándir honum.
            > but he was so shy that Einar didn´t get anywhere near him.
            >
            > Hestrinn hleypr ofan eptir dalnum ok nemr eigi stað,
            > The horse ran back down the valley and didn´t stop
            >
            > fyrr en hann kemr á Aðalból.
            > until he came to The Manor.
            >
            > Þá sat Hrafnkell yfir borðum.
            > Hrafnkel was sitting at the table.

            The tables were probably made of several planks, hence the plural.
            (literally "he sat over the planks/boards")
            But singular borð also occurs, as in yfir borði,
            according to the dictionary. Modern Norwegian used
            bord (sg.) as the word for table.


            > Ok er hestrinn kemr fyrir dyrr, hneggjaði hann þá hátt.
            > And when the horse came to the door, he neighed loudly.
            >
            > Hrafnkell mælti við eina konu, þá sem þjónaði fyrir borðinu,
            > Hrafnkel said to a woman, who was serving them at the table,
            >
            > at hon skyldi fara til duranna, því at hross hneggjaði,
            > that she should go to the door because a horse was neighing,

            Here you might try "doorway" instead of "door".
            The reason is that what we call door, used to be called
            hurð in ON. The dyrr is really a plural, and means the
            opening into which the hurð is inserted.

            >
            > -- ok þótti mér líkt vera gnegg Freyfaxa.
            > and it seemed to me to be like Freyfaxi´s neigh.
            >
            > Hon gengr fram í dyrrnar ok sér Freyfaxa mjsk ókræsiligan.
            > She went to the door and saw Freyfaxi was filthy dirty.

            "Then she steps into the dorway..."
            The door/hurð is open. When she stands in the doorway
            she can see who is outside.


            > Hon sagði Hrafnkeli,
            > She said to Hrafnkel,
            >
            > at Freyfaxi var fyrir durum úti, mjsk óþokkuligr.
            > that Freyfaxi was outside the door, very dirty.

            "And she said that Freyfaxi was outside before the doorway/entrance.."

            Well, just some suggestions.
            Your translation was close to perfect any way!

            Cheers
            Xigung
          • Sarah Bowen
            Many thanks for your comments Xigung, extremely helpful. Particularly the logic you used in analysing the time expression aðr viku . Also, I hadn t
            Message 5 of 9 , Jan 13, 2004
              Many thanks for your comments Xigung, extremely helpful.  Particularly the logic you used in analysing the time expression "aðr viku".  Also, I hadn't realised what a complex little word "mál" is!!  In that context, it reminded me a little of the way Germans use "mal" as in "mal sehen"... but maybe there´s no connection!  And thanks for helping with a number of other points as well.
               
              I find this forum a brilliant place to learn!
              Cheers,
               
              Sarah.
              ----- Original Message -----
              From: xigung
              Sent: Tuesday, January 13, 2004 8:36 PM
              Subject: [norse_course] Re: Hrafnkel 126 -151/Sarah

              Hi Sarah,
              I don't have my grammar book with me now, and so
              I cannot check all the details. However, I did read
              Jed and Allan's contributions after reading your's,
              and they seem to have answered as I was inclined to
              in several instances.

              I do not understand everything, but your translation
              underneath the Icelendic text is really good, and greatly
              facilitates comprehension. That is because your translation
              is very literal.


              --- In norse_course@yahoogroups.com, "Sarah Bowen" <sarahbowen@n...>
              wrote:
              > At last, a bit of piece and quiet to look at Hrafnkel!  I have a
              couple of queries... maybe someone could help me with these.
              >
              > 1/ l. 130 mundi mál heim - how do you translate "mál" or do
              >     you just leave it out?

              I also thought mál would have to do with time,
              though I must say that I find ON mál a rather difficult
              word. That is because it can have so many different
              meanings. In the legal language, for example, it
              occurs in a variety of meanings, as will be apparent later
              in Hrafnkels saga, as the trials start.

              In today's Norwegian we usually read it as "goal",
              which can be the physical goal in football, or
              an abstract goal, such as "what is your goal in life".
              However, it can also occur in such combinations as
              måltid or rismål, where the first form seems to link
              up with the English "meal". Also German Mahlzeit.
              But it can also mean a meeting, an appointment and
              even a situation + several other meanings.

              Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim
              > It occurred to Einar that he should head home

              Well, it would be more literal to say (perhaps)
              that "it occurred [to him], that to him [the goal] should
              [be] home."   ???

              Then one could presumably substitute either 'appointment'
              or 'time' for [the goal] or maybe even 'schedule'. ???

              Less literally maybe like this: "he was due [to be] home".
              ¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨
              Well, I must say that none of this satisfies me 100%.
              Also, there seems to be a kind of necessity of
              inserting the verb 'to be' (vera). But I feel unsure
              of the correctness of this. I have evidently also
              felt a need to use mál as the subject of mundi.
              Heim is then adverb to munu. I see that you have also felt
              a need to insert an extra verb. In your version it
              is 'to head [home]'.

              >
              > 2/ l.135 áðr viku - time expressions are invariably tricky
              >     because they tend to be quite idiosyncratic in each
              >     language.  Is this "previous week" or "earlier in the
              >     week"?

              How about 'the other week'?
              That is the first idea that occurs to me, because
              aðr has a sound that is very similar to English
              'other'. Hence 'last week'.

              This is of course not quite correct, because aðr is not
              a form of 'annarr' (the adjective), but is the adverb.
              It must then be adverb to 'vantat', hence the meaning
              ought to be "the sheep missed/lost earlier" [in the week].

              That would then be because aðr is synonymous with fyrr
              (also adverb) = earlier.

              > 3/ l.140 á mikilli rás - not sure I´ve got this quite right.. the
              >     notion of "hurrying" seems rather too human to be applied
              >     to an animal!!  What do others think?
              >
              > Here goes...
              >
              >
              > Hann spurði alla sauðarmenn at seljum,
              > He asked all the shepherds at the shieling
              >
              > ef nskkur hefði sét þetta fé, ok kvazk engi sét hafa.
              > whether someone had seen the animals, but no-one said they had.
              >
              > Einarr reið Freyfaxa allt frá eldingu ok til miðs aptans.
              > Einar rode Freyfaxi right from dawn til mid-evening.
              >
              > Hestrinn bar hann skjótt yfir ok víða,
              > The horse carried him quickly and far and wide,
              >
              > því at hestrinn var góðr af sér.
              > because he was a willing horse.
              >
              > Einari kom þat í hug, at honum mundi mál heim
              > It occurred to Einar that he should head home
              >
              > ok reka þat fyrst heim, sem heima var,
              > but first round up the ones who were already at the shieling,
              >
              > þótt hann fyndi hitt eigi.
              > even though he couldn´t find the others.
              >
              > Reið hann þá austr yfir hálsa í Hrafnkelsdal.
              > Then he rode eastwards over the ridge in Hrafnkelsdale.
              >
              > En er hann kemr ofan at Grjótteigi,
              > But when he came down towards Grotteigi,

              How about "as he descends to Grjotteigi"?

              > heyrir hann sauðarjarm fram með gilinu,
              > he heard a bleating coming from the ravine
              >
              > þangat sem hann hafði fram riðit áðr.
              > where he had ridden previously.

              The adverb áðr again. Here adverb to riðit.


              > Snýr hann þangat til ok sér renna í móti sér þrjá  tigu ásauðar,
              > He turned in that direction and saw 30 sheep running towards him,
              >
              > þat sama sem hann vantat hafði áðr viku,
              > the same ones he had been missing earlier in the week,
              >
              > ok støkkði hann því heim með fénu.
              > and he drove them home with the flock.
              >
              > Hestrinn var vátr allr af sveita, svá at draup ór hverju hári hans,
              > The horse was all wet with sweat, so that he dripped from every hair,
              >
              > var mjsk leirstokkinn ok módr mjsk ákafliga.
              > he was covered with mud and was exceptionally tired.
              >
              > Hann veltisk nskkurum tólf sinnum,
              > He rolled over about a dozen times,
              >
              > ok eptir þat setr hann upp hnegg mikit.
              > and after that he got up and neighed a lot.

              Hnegg would here be a noun, but you have rendered is as
              a verb. The meaning is the same, though.
              Strange that you have the form hnegg here, since it isn't
              an entry in any of the dictionaries (Zoega for example)
              The correct ON form is gneggr (m.).
              The sound a horse makes. (A whinny perhaps?)


              >
              > Siðan tekr hann á mikilli rás ofan eptir gstunum.
              > Then he ran off in a great hurry down the paths.
              >
              > Einarr snýr eptir honum ok vill komask fyrir hestinn
              > Einar turned towards him and tried to catch up with the horse
              >
              > ok vildi hsndla hann of foera hann aptr til hrossa,
              > and wanted to catch him and bring him back to the mares,
              >
              > en hann var svá styggr, at Einarr komsk hvergi í nándir honum.
              > but he was so shy that Einar didn´t get anywhere near him.
              >
              > Hestrinn hleypr ofan eptir dalnum ok nemr eigi stað,
              > The horse ran back down the valley and didn´t stop
              >
              > fyrr en hann kemr á Aðalból.
              > until he came to The Manor.
              >
              > Þá sat Hrafnkell yfir borðum.
              > Hrafnkel was sitting at the table.

              The tables were probably made of several planks, hence the plural.
              (literally "he sat over the planks/boards")
              But singular borð also occurs, as in yfir borði,
              according to the dictionary. Modern Norwegian used
              bord (sg.) as the word for table.


              > Ok er hestrinn kemr fyrir dyrr, hneggjaði hann þá hátt.
              > And when the horse came to the door, he neighed loudly.
              >
              > Hrafnkell mælti við eina konu, þá sem þjónaði fyrir borðinu,
              > Hrafnkel said to a woman, who was serving them at the table,
              >
              > at hon skyldi fara til duranna, því at hross hneggjaði,
              > that she should go to the door because a horse was neighing,

              Here you might try "doorway" instead of "door".
              The reason is that what we call door, used to be called
              hurð in ON. The dyrr is really a plural, and means the
              opening into which the hurð is inserted.

              >
              > -- ok þótti mér líkt vera gnegg Freyfaxa.
              > and it seemed to me to be like Freyfaxi´s neigh.
              >
              > Hon gengr fram í dyrrnar ok sér Freyfaxa mjsk ókræsiligan.
              > She went to the door and saw Freyfaxi was filthy dirty.

              "Then she steps into the dorway..."
              The door/hurð is open. When she stands in the doorway
              she can see who is outside.


              > Hon sagði Hrafnkeli,
              > She said to Hrafnkel,
              >
              > at Freyfaxi var fyrir durum úti, mjsk óþokkuligr.
              > that Freyfaxi was outside the door, very dirty.

              "And she said that Freyfaxi was outside before the doorway/entrance.."

              Well, just some suggestions.
              Your translation was close to perfect any way!

              Cheers
              Xigung




              A Norse funny farm, overrun by smart people.

              Homepage: http://www.hi.is/~haukurth/norse/

              To escape from this funny farm try rattling off an e-mail to:

              norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com




              Yahoo! Groups Links

            • pdhanssen@aol.com
              Takk, Xigung. Sorry it s taken so long to reply and thank you for this information. I haven t read this with much concentration yet, but I m looking forward to
              Message 6 of 9 , Jan 20, 2004
                Takk, Xigung.

                Sorry it's taken so long to reply
                and thank you for this information.
                I haven't read this with much concentration yet,
                but I'm looking forward to doing so.

                Does " ØR " signify " Østlandsk Reisning " ?

                Takk, Xigung.
                Med vennligste hilsener,
                Paul Hansen




                In a message dated 1/13/2004 1:05:30 PM Eastern Standard Time, xigung@... writes:

                >
                >
                > --- In norse_course@yahoogroups.com, pdhanssen@a... wrote:
                >
                > > I found a copy of "Hrafnkels Saga Freysgóða" at a Half Price Books
                > store in Tukwila, Washington.
                > > Frank Stanton Cawley of Harvard University edited the text
                > > and wrote the introduction and prepared the glossary.
                > > It was published by Harvard University Press in 1932.
                > > In the introduction,
                > > he mentions a translation into an east Norwegian dialect ...
                > >
                > > “Sagaen om Ravnkjell Frøisgode”,
                > > omsatt fra gammalnorsk ta Helge Refsum,
                > > Østaglett, V
                >
                > Hi Paul, I found this on the net in Norway (extract):
                >
                > Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som vulgære
                > avartar av riksmål. Elvind Berggrav hevda derfor at austlandsmålet
                > blei klemt mellom to språkpolitiske syn som ikkje gav austlandsken
                > rett og rom. Det van dette ØR skulle rå bot på. I argumentasjonen
                > knytte ØR seg nært til det målsynet anarkisten Olaus Fjørtoft (sjå
                > art. om han) hadde forfekta i 1870-åra, men som da lei nederlag i
                > målrørsla. Det er vanlig å kalle den målideologien Fjørtoft stod for,
                > for den sosialradikale. ØR er det første organiserte uttrykket for
                > denne ideologien i språkstriden: å sette dialektane i fremste rekka.
                > Men samtidig såg rørsla også framover til ei løysing av
                > språkstriden. Ved å bygge meir og meir på austlandsmåla, kunne ein få
                > eit samlande skriftspråk for heile landet. ØR såg det slik at
                > Austlandet hadde fått som historisk oppgåve å bygge bru i
                > språkstriden, og organisasjonen hadde dermed også eit nasjonalt
                > perspektiv på arbeidet, ikkje bare eit regionalt.
                > Dei konkrete arbeidsoppgåvene ØR tok på seg, var særlig forsvar av
                > dei radikale ("valfrie") formene i 1917-rettsknivinga, men rørsla
                > arbeidde og med å få fram abc på bygdemål og med fornorsking av
                > stadnamna på Austlandet. ØR gav ut bladet "Østaglett" ein gong i månaden.
                > I tiårsbolken 1916 til 1926 forsvarte ØR det verdfulle i
                > bygdekulturen på Austlandet, ein kultur som var særlig trua pga. den
                > raske industrialiseringa etter 1905. Rørsla kjempa fram ei
                > sjølvstendig autlandslinje i kulturpolitikken, ei linje dei trudde
                > heile landet med tida skulle kunne slutte opp om. Men ØR hadde mektige
                > motstandarar i striden. Konservative målfolk og riksmålsfolk stod
                > saman i kampen mot ØR. Dette hadde nok sitt å seie for tilbakegangen
                > for rørsla utover i 20-åra. Men også andre faktorar verka inn. Den
                > sosiale basisen for ØR var bondeungdommen på Austlandet. Da den
                > økonomiske krisa sette inn på bygdene i 20-åra, blei derfor mye av
                > grunnlaget for ØR rivi bort. Skulle rørsla ha makta å overvinne
                > motgangen, måtte ha alt tidligare ha blitt utvida til også å omfatte
                > arbeidarungdommen. Men ei tilnærming til arbeidarane i tettstader og i
                > byane var vanskelig å få til, særlig fordi ØR hadde ein mangelfull
                > analyse av bymåla. "Byen" blei sedd på som ein einskap språklig sett,
                > og det var overklassen sitt bymål som da representerte "byen", ikkje
                > språket som arbeidarane snakka.
                >
                > > Has anyone ever seen this?
                > > I tried searching the internet using google
                > > and the best I have I earned is that Østaglett
                > > may have been a magazine.
                > > Since Cawley's edition has a 1932 copyright,
                > > this has to have appeared prior to 1932.
                > >
                > > And here's another question.
                > > In Grettir's Saga / Grettis Saga Ásmundarson ,
                > > in chapter 15, there appears this proverb/málshætti :
                > > "Only a slave takes revenge straight away,
                > > but only a coward never does."
                > > "Þræll einn þegar hefnist en argur aldrei."
                > > Does this quotation appear in other sagas?
                > >
                > > Thanks in advance / takk på forhånd.
                > > Paul Hansen
                > >
                >
                >
                > A Norse funny farm, overrun by smart people.
                >
                > Homepage: http://www.hi.is/~haukurth/norse/
                >
                > To escape from this funny farm try rattling off an e-mail to:
                >
                > norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com
                >
                > ------------------------ Yahoo! Groups Sponsor ---------------------~-->
                > <FONT COLOR="#000099">Buy Ink Cartridges or Refill Kits for your HP, Epson, Canon or Lexmark
                > Printer at MyInks.com. Free s/h on orders $50 or more to the US & Canada.
                > </FONT><A HREF="http://www.c1tracking.com/l.asp?cid=5511"><B>Click Here!</B></A><FONT COLOR="#000099">
                > </FONT><A HREF="http://us.click.yahoo.com/mOAaAA/3exGAA/qnsNAA/GP4qlB/TM"><B>Click Here!</B></A>
                > ------------------------------------------------------------
                > ---------~->
                >
                > Yahoo! Groups Links
                >
                > To visit your group on the web, go to:
                > http://groups.yahoo.com/group/norse_course/
                >
                > To unsubscribe from this group, send an email to:
                > norse_course-unsubscribe@yahoogroups.com
                >
                > Your use of Yahoo! Groups is subject to:
                > http://docs.yahoo.com/info/terms/
              • xigung
                Hi Paul, I am sorry for the erroneos transfer of the characters. If you want to look at the origianl, you might look for the PAX lexicon, which is on the net.
                Message 7 of 9 , Jan 20, 2004
                  Hi Paul,
                  I am sorry for the erroneos transfer of the characters.
                  If you want to look at the origianl, you might look
                  for the PAX lexicon, which is on the net.
                  PAX Forlag, was a radical publisher in the sixties and seventies.
                  (It is still around)

                  --- In norse_course@yahoogroups.com, pdhanssen@a... wrote:
                  >
                  > Takk, Xigung.
                  >
                  > Sorry it's taken so long to reply
                  > and thank you for this information.
                  > I haven't read this with much concentration yet,
                  > but I'm looking forward to doing so.
                  >
                  > Does " ØR " signify " Østlandsk Reisning " ?

                  Yes, I think so.
                  Here is another extract from the lexicon:
                  (about "samnorsk", the great language-mixing project
                  and all the politics that was involved. These things,
                  although rather special, may indeed interest a larger crowd.
                  Unfortunately, it may be diffucult to read for people
                  from other countries, because the language is nynorsk)
                  ¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨Â=
                  ¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨Â¨
                  Samnorsk
                  Samnorsk er eit omgrep i norsk språkstrid, som partane i
                  språkstriden til tider har lagt svært ulikt meiningsinnhald i:
                  1. Samnorsk er lik det sams, fellesnorske som ein bør normere
                  skriftspråket etter for ein gong å nå fram til eitt skriftmål i
                  landet. Denne tydinga var den vanlige blant folk som kalla seg
                  samnorskfolk fram til krigen, og ho blir i dag brukt av organisasjonen
                  Landslaget for språklig samling.
                  2. Samnorsk er lik samanblanding, ihoprøring av dei to
                  skriftformene bokmål og nynorsk (tidligare riksmål og landsmål) som vi
                  alt har. Denne tydinga av samnorsk har frå tidlig i hundreåret vori
                  den vanlige i meir konservative nynorskkrinsar. Samnorsken blir her
                  sedd på som ein trusel mot det reint norske målet (nynorsken) frå det
                  fremmende ”danske” målet (bokmålet).
                  3. Samnorsk er lik radikalt bokmål. Denne tydinga tinner vi først
                  etter krigen, særlig framfort av riksmålstilhengjarane, som i det
                  radikale bokmålet fann ein nærmare og farligare trusel mot det
                  konservative riksmålet enn nynorsken. Dette henger saman med at
                  skoleboker med radikalt bokmål blei mye brukt i tida rett etter
                  krigen, og med den raske tilbakegangen for nynorsk som skolemål i den
                  same tidbolken.
                  4. Samnorsk er lik ei framtidig skriftform til avløysing av bokmål
                  og nynorsk, som ein skal nå fram til ved gjensidig tilnærming mellom
                  del to målformene. Denne definisjonen er i motsetning til nr. 2
                  positiv og gir uttrykk for ein strategi for å komme ut av
                  språkstriden. Dette synet på samnorsk finner vi ofte uttrykt i dei
                  mange ordskifta i Stortinget am språksaka, og av Landslaget for
                  språklig samling i byrjinga av 60-åra. Det er vanlig å omtale dette
                  synet som det teknokratiske”.
                  Organisert arbeid for samnorsk har skjedd gjennom to
                  organisasjonar, Østlandsk reisning (ØR) 1916-26, og Landslaget for
                  språklig samling (LSS), skipa 1959.
                  Østlandsk reisning blei skipa hausten 1916 med seinare biskop
                  Eivind Berggrav som formann og professor Halvdan Koht som nestformann.
                  Sentral i organisasjonen var og professor i riksmål Didrik Arup Seip.
                  Desse tre var med i leiinga av rørsla heilt fram til 1926.
                  ØR fikk ei veldig tilslutning utover på Austlandet. Målsettinga
                  var at austlandsmåla skulle opp og fram, brukarane skulle slutte å
                  skamme seg over målet sitt, og begge skriftmåla skulle ta meir omsyn
                  til dialektane på Austlandet. ØR er dermed ein parallell til og
                  forløpar for den dialektrørsla som vi har sett i 1970-åra.
                  Dei frilyndte ungdomslaga slutta seg kollektivt til, og etter få
                  år hadde rorsla eit medlemstal på omlag 10 000. Språkstriden hadde til
                  da gjeldt forholdet mellom riksmål og landsmål. Slik del to målformene
                  var den gongen, var austlandsdialektane lite representert: landsmålet
                  var ennå eit konservativt i-mål (”me-hev-fenge-soli”-målet), og
                  riksmålet var framleis sterkt farga av det danske opphavet. I
                  målrørsla dominerte dessutan den såkalla nasjonale ideologien, som
                  hevda at striden egentlig stod mellom norsk og dansk, og der
                  dialektane på Austlandet ofte ikkje blei rekna for norske og nasjonale
                  nok til å bli tatt omsyn til i skriftmålet.
                  Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som vulgære
                  avartar av riksmål. Elvind Berggrav hevda derfor at austlandsmålet
                  blei klemt mellom to språkpolitiske syn som ikkje gav austlandsken
                  rett og rom. Det van dette ØR skulle rå bot på. I argumentasjonen
                  knytte ØR seg nært til det målsynet anarkisten Olaus Fjørtoft (sjå
                  art. om han) hadde forfekta i 1870-Ã¥ra, men som da lei nederlag i
                  målrørsla. Det er vanlig å kalle den målideologien Fjørtoft stod for,
                  for den sosialradikale. ØR er det første organiserte uttrykket for
                  denne ideologien i språkstriden: å sette dialektane i fremste rekka.
                  Men samtidig såg rørsla også framover til ei løysing av
                  språkstriden. Ved å bygge meir og meir på austlandsmåla, kunne ein få
                  eit samlande skriftspråk for heile landet. ØR såg det slik at
                  Austlandet hadde fått som historisk oppgåve å bygge bru i
                  språkstriden, og organisasjonen hadde dermed også eit nasjonalt
                  perspektiv på arbeidet, ikkje bare eit regionalt.
                  Dei konkrete arbeidsoppgåvene ØR tok på seg, var særlig forsvar av
                  dei radikale (”valfrie”) formene i 1917-rettsknivinga, men rørsla
                  arbeidde og med å få fram abc på bygdemål og med fornorsking av
                  stadnamna på Austlandet. ØR gav ut bladet ”Østaglett” ein gong i må=
                  naden.
                  I tiårsbolken 1916 til 1926 forsvarte ØR det verdfulle i
                  bygdekulturen på Austlandet, ein kultur som var særlig trua pga. den
                  raske industrialiseringa etter 1905. Rørsla kjempa fram ei
                  sjølvstendig autlandslinje i kulturpolitikken, ei linje dei trudde
                  heile landet med tida skulle kunne slutte opp om. Men ØR hadde mektige
                  motstandarar i striden. Konservative målfolk og riksmålsfolk stod
                  saman i kampen mot ØR. Dette hadde nok sitt å seie for tilbakegangen
                  for rørsla utover i 20-åra. Men også andre faktorar verka inn. Den
                  sosiale basisen for ØR var bondeungdommen på Austlandet. Da den
                  økonomiske krisa sette inn på bygdene i 20-åra, blei derfor mye av
                  grunnlaget for ØR rivi bort. Skulle rørsla ha makta å overvinne
                  motgangen, måtte ha alt tidligare ha blitt utvida til også å omfatte
                  arbeidarungdommen. Men ei tilnærming til arbeidarane i tettstader og i
                  byane var vanskelig å få til, særlig fordi ØR hadde ein mangelfull
                  analyse av bymåla. ”Byen” blei sedd på som ein einskap språklig sett=
                  ,
                  og det var overklassen sitt bymål som da representerte ”byen”, ikkje
                  språket som arbeidarane snakka.
                  Likevel skulle det bli Arbeidarpartiet som kom til å arbeide mest
                  med å fremme samnorsktanken i 30-åra, med Halvdan Koht som den
                  viktigaste talsmannen. Partiet sin innsats kulminerte med
                  1938-rettsknivinga og med det såkalla Oslovedtaket (1939) i Oslo
                  skolestyre, som fastslo at skolebøkene i Oslo skulle nytte dei mest
                  radikale formene i 1938-rettskrivinga. Oslomarknaden var viktig for
                  forlaga, og derfor fikk dette vedtaket mye å seie for språkforma i
                  skolebøkene (på bokmål) utover heile landet, og den harde språkstriden
                  i 50-Ã¥ra hadde sitt utgangspunkt her.
                  Frå 1926 til 1959 fans det ikkje noen organisasjon som sa seg å
                  arbeide for samnorsk. Mest kanskje fordi samnorskpolitikk var statens
                  uttalte linje. Og i 1946 hadde 79 % av befolkninga ifølgje Gallup
                  støtta det synet at dei to målformene burde smeltas samman til eittn
                  skriftspråk. Men på bakgrunn av den sterke striden utover i 50-åra
                  kjente ein del folk behov for ein organisasjon som kunne arbeide for
                  det offisielle normeringssynet.
                  I 1959 blei så Landslaget for språklig samling skipa, vesentlig av
                  folk frå Venstre og DNA. Laget støtta aktivt opp om den statlige
                  samnorskpolitikken, og argumentasjonen var vesentlig praktisk: Det er
                  unødvendig og tungvint i eit lite land å halde på to målformen som er
                  så like kvarandre. Ved tilnærming frå båe kantar kunne ein få dei to
                  skrift- språka til å smelte saman til eitt (jfr. tyding 4 ovafor). I
                  1966 gav LSS ut eit ”Framlegg til samlenormal ,til eit konkret forsok
                  på å vise korleis tilnærminga kunne skje. Samlenormalen var i mange år
                  det medlemmene viste til på spørsmål om kva LSS stod for.
                  Først i 1977 kom eit skifte i samnorskpalitikken til LSS.
                  Organisasjonen vedtok da eit nytt prinsipp- program. NÃ¥ greip ein
                  tilbake til det synet på samnorsk som hadde vori det vanlige før
                  krigen, i ØR og i DNA i 30-åra (jfr. tyding 1 ovafor). Arbeid for
                  talemåla fikk prioritet framfor skriftmålsarbeidet. .


                  >
                  > Takk, Xigung.
                  > Med vennligste hilsener,
                  > Paul Hansen
                  >
                  >
                  >
                  >
                  > In a message dated 1/13/2004 1:05:30 PM Eastern Standard Time,
                  xigung@y... writes:
                  >
                  > >
                  > >
                  > > --- In norse_course@yahoogroups.com, pdhanssen@a... wrote:
                  > >
                  > > > I found a copy of "Hrafnkels Saga Freysgóða" at a Half Price Bo=
                  oks
                  > > store in Tukwila, Washington.
                  > > > Frank Stanton Cawley of Harvard University edited the text
                  > > > and wrote the introduction and prepared the glossary.
                  > > > It was published by Harvard University Press in 1932.
                  > > > In the introduction,
                  > > > he mentions a translation into an east Norwegian dialect ...
                  > > >
                  > > > “Sagaen om Ravnkjell Frøisgode”,
                  > > > omsatt fra gammalnorsk ta Helge Refsum,
                  > > > Østaglett, V
                  > >
                  > > Hi Paul, I found this on the net in Norway (extract):
                  > >
                  > > Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som vulgære=

                  > > avartar av riksmål. Elvind Berggrav hevda derfor at austlandsmålet
                  > > blei klemt mellom to språkpolitiske syn som ikkje gav austlandsken
                  > > rett og rom. Det van dette ØR skulle rå bot på. I argumentasjonen
                  > > knytte ØR seg nært til det målsynet anarkisten Olaus Fjørtoft (sjå=

                  > > art. om han) hadde forfekta i 1870-Ã¥ra, men som da lei nederlag i
                  > > målrørsla. Det er vanlig å kalle den målideologien Fjørtoft stod f=
                  or,
                  > > for den sosialradikale. ØR er det første organiserte uttrykket for
                  > > denne ideologien i språkstriden: å sette dialektane i fremste rekka.
                  > > Men samtidig såg rørsla også framover til ei løysing av
                  > > språkstriden. Ved å bygge meir og meir på austlandsmåla, kunne ein =
                  få
                  > > eit samlande skriftspråk for heile landet. ØR såg det slik at
                  > > Austlandet hadde fått som historisk oppgåve å bygge bru i
                  > > språkstriden, og organisasjonen hadde dermed også eit nasjonalt
                  > > perspektiv på arbeidet, ikkje bare eit regionalt.
                  > > Dei konkrete arbeidsoppgåvene ØR tok på seg, var særlig forsvar =
                  av
                  > > dei radikale ("valfrie") formene i 1917-rettsknivinga, men rørsla
                  > > arbeidde og med å få fram abc på bygdemål og med fornorsking av
                  > > stadnamna på Austlandet. ØR gav ut bladet "Østaglett" ein gong i
                  månaden.
                  > > I tiårsbolken 1916 til 1926 forsvarte ØR det verdfulle i
                  > > bygdekulturen på Austlandet, ein kultur som var særlig trua pga. den
                  > > raske industrialiseringa etter 1905. Rørsla kjempa fram ei
                  > > sjølvstendig autlandslinje i kulturpolitikken, ei linje dei trudde
                  > > heile landet med tida skulle kunne slutte opp om. Men ØR hadde mektige=

                  > > motstandarar i striden. Konservative målfolk og riksmålsfolk stod
                  > > saman i kampen mot ØR. Dette hadde nok sitt å seie for tilbakegangen
                  > > for rørsla utover i 20-åra. Men også andre faktorar verka inn. Den
                  > > sosiale basisen for ØR var bondeungdommen på Austlandet. Da den
                  > > økonomiske krisa sette inn på bygdene i 20-åra, blei derfor mye av
                  > > grunnlaget for ØR rivi bort. Skulle rørsla ha makta å overvinne
                  > > motgangen, måtte ha alt tidligare ha blitt utvida til også å omfatte=

                  > > arbeidarungdommen. Men ei tilnærming til arbeidarane i tettstader og i=

                  > > byane var vanskelig å få til, særlig fordi ØR hadde ein mangelfull
                  > > analyse av bymåla. "Byen" blei sedd på som ein einskap språklig sett=
                  ,
                  > > og det var overklassen sitt bymål som da representerte "byen", ikkje
                  > > språket som arbeidarane snakka.
                  > >
                  > > > Has anyone ever seen this?
                  > > > I tried searching the internet using google
                  > > > and the best I have I earned is that Østaglett
                  > > > may have been a magazine.
                  > > > Since Cawley's edition has a 1932 copyright,
                  > > > this has to have appeared prior to 1932.
                  > > >
                  > > > And here's another question.
                  > > > In Grettir's Saga / Grettis Saga Ásmundarson ,
                  > > > in chapter 15, there appears this proverb/málshætti :
                  > > > "Only a slave takes revenge straight away,
                  > > > but only a coward never does."
                  > > > "Þræll einn þegar hefnist en argur aldrei."
                  > > > Does this quotation appear in other sagas?
                  > > >
                  > > > Thanks in advance / takk på forhånd.
                  > > > Paul Hansen
                  > > >
                Your message has been successfully submitted and would be delivered to recipients shortly.